Segway hadde ambisjoner om å erstatte tunge passasjerbiler som transportmiddel i byene. Problemet var at folk allerede hadde mange praktiske alternativer: sykler, scootere og beina sine. Segwayen leverte ikke en vesentlig forbedring i forhold til disse tilgjengelige alternativene. Den første modellen hadde en toppfart på 16 km/t og en rekkevidde på omtrent 16 km. Teknologien som opprettholdt balansen med sensorer var interessant, men mennesker er generelt flinke til å holde balansen selv.
En kritisk faktor for Segways fiasko var hvordan den fremsto. De hadde håpet at oppfinnelsen ville signalisere en futuristisk løsning, men mange oppfattet den snarere som en latterlig "security guard"-transport.
Segways omsetningsprognoser på 500,000 enheter i året ble aldri realisert. I 2009 ble selskapet solgt, men tragisk nok mistet produsenten livet etter å ha falt av en klippe mens han kjørte Segway. Produksjonen ble lagt ned i 2020, med bare 140,000 enheter laget. Større enn internett? Knapt større enn Betamax...
Segway vil bli husket som et teknologisk eksperiment med ambisjoner om å revolusjonere urban transport. I stedet ble det en fargerik kuriositet, preget av en uheldig kombinasjon av dårlig markedsføring og feilaktige forventninger.
