De lette setene er stramme men komfortable, langt mer behagelige enn jeg hadde forventet av en så prestasjonsorientert bil. Interiøret er både taktilt og brukervennlig, med velholdte knapper som gir meg en viss nervøsitet hver gang jeg berører dem. Når jeg setter inn nøkkelen og ser de berømte ordene "kraft, skjønnhet, sjel" på displayet, våkner V12-motoren til liv med et mektig brøl.
Jeg setter avgårde og føler meg som James Bond. Rattet er tungt, men responsivt, og med 510 hk kan 0–62 mph nås på kun 4,3 sekunder. En lang, åpen autobahn åpner for en toppfart over 190 mph, alt dette muliggjort av en herlig analog seks-trinns manuell girkasse.
DBS’ design er fylt med fascinerende materialer som karbonfiber til panser og bakluke, og et revidert aluminiumchassis som gjør den både lett og sterk. De enorme bremsene i karbonkeramikk gir en uovertruffen ytelse.
Overraskende nok føles DBS-en innbydende. Den massive V12-motoren omfavner meg og tilbyr en opplevelse som er dramatisk, men ikke skremmende. Hver gang jeg gir gass, forvandles den myke lyden til et intens skrik når motoren tar i.
Når turen nærmer seg slutten, tar jeg noen skritt tilbake for å beundre det elegante designet av Marek Reichman. Uansett hvor man ser, finner man noe vakkert i den sensuelle profilen.
I en tid der bilprodusenter søker etter retroinspirasjon, står DBS som et sterkt symbol på hva en ekte grand touring-bil skal være – stor motor, manuell girkasse og et strålende design. Det var virkelig verdt ventetiden.
Sammendrag: Aston Martin DBS er en perfekt representant for grand touring-konseptet, med sin imponerende V12-motor, smarte vektbesparelser og uovertrufne design. Den kombinerer kraft og stil med en velkommen kjøreopplevelse, og står som et minnesmerke over storheten i bilproduksjon før den teknologiske revolusjonen.
