Hydrogen omtales ofte som fremtidens drivstoff. Gjennom historien har vi sett konsepter som GM Electrovan og BMW Hydrogen 7, som viser potensialet. Hydrogenmotorer fungerer ved at hydrogen injiseres i en sylinder og antennes for å skape energi, på samme måte som bensin- eller dieselmotorer. Teknologisk likhet gjør at H2 ICE er attraktiv; de kan tilpasses eksisterende chassis, og verksteder kan lett støtte H2 ICE-kjøretøyene.
Selv om det er optimisme, står vi fortsatt overfor utfordringer. Hydrogen finnes sjelden i fri form, og produksjonen er energiintensiv og kostbar. Grå og blå hydrogenproduksjon innebærer CO2-utslipp, mens grønn hydrogen er dyr å produsere i stor skala. I tillegg er det tekniske utfordringer med lagring og bruk av hydrogen, enten i gass- eller flytende form. Flytende hydrogen krever ekstrem nedkjøling, mens gassform tar opp mye plass.
Hydrogenmotorer produserer hovedsakelig vann og nitrogenoksider (NOx), der sistnevnte krever tilleggssystemer for å redusere utslippene. Hydrogeninfrastrukturen har også sine mangler, da det kun finnes få offentlige stasjoner i USA.
Toyota jobber med teknologier for å løse problemene med flytende hydrogen, inkludert et system som forhindrer fordamping. Videre samarbeider store japanske bilprodusenter om utvikling av H2 ICE. Lastebilprodusenter ser på H2 ICE som en mulig løsning for langtransport, men utfordringer som kostnader og infrastruktur må fortsatt overvinnes.
Hydrogen som drivstoff har potensial til å endre bilindustrien, men mange teknologiske og infrastrukturutfordringer gjenstår. Investeringer i teknologiutvikling og hydrogenproduksjon er nødvendige for å gjøre H2 ICE til en levedyktig løsning sammenlignet med elektriske kjøretøy.
