Lansert i 2005, startet Brera-prisene på rundt £25 000. Som dagens Lotus Emira, så den ut som noe langt mer eksotisk enn prislappen antydet. Men under det vakre ytre var Brera dessverre ikke like imponerende når det kom til kjøreopplevelse. Samarbeidet med 159 førte til en bil med dårlig håndtering, spesielt sammenlignet med konkurrenter som Audi TT og Mazda RX-8.
Alt endret seg da Prodrive kom på banen. Eibach-fjærer, Bilstein-dempere og 19-tommers felger løftet Brera til nye høyder med deres spesialutgave, Brera S. Med britisk justering og italiensk stil ble det kun produsert 500 eksemplarer. En sann fryd for øyet og en mer dynamisk kjøreopplevelse.
I dag kjører jeg en standard 2.2, ikke S-utgaven. Selv om den ikke er perfekt, gir den en mer organisk følelse enn moderne biler. Ingen hypermoderne skjermer eller bippende hjelpefunksjoner – bare ren kjøreglede. Men etter en stund merker jeg at clutchen føles spongy, og det er en lukt jeg ikke helt liker. Velkommen til livet med en Alfa!
Når jeg endelig parkerer, innser jeg at denne bilen alltid har vært mer en estetisk tiltrekning enn et mekanisk vidunder. Men hvilken skjønnhet den har! Kanskje den beste plassen for en Brera fortsatt er på veggen, i stedet for i oppkjørselen.
Sammendrag: Alfa Romeo Brera er et estetisk mesterverk med en kjøreopplevelse som skuffet noen. Likevel gjør den nostalgiske tiltrekningen og den visuelle appellen den til et ikon, best beundret fra avstand, som en kunstgjenstand.
