E30 M3s status som BMWs mest ikoniske bil er velbegrunnet. Med en imponerende motorsport-historie har den utviklet seg til å bli den mest vellykkede touringbilen, selv etter 30 år. Opprinnelig planla BMW å produsere 5 000 enheter, men etterspørselen var så høy at over 15 000 ble bygget før produksjonen ble avsluttet i 1994.
Det finnes 12 modeller av E30 M3, inkludert spesialutgavene som Evo II, laget for å feire suksessen til førerne Johnny Cecotto og Roberto Ravaglia. Med bare 505 bygget, og kun 25 for det britiske markedet, er disse modellene svært ettertraktede.
Da jeg endelig fikk kjøre en E30 M3, følte jeg meg både begeistret og nervøs. Den lettere vekten og den unike girkassen var spennende, men jeg oppdaget at ytelsen ikke var så dramatisk forskjellig fra min egen oppgraderte bil.
Det som virkelig skiller E30 M3 fra andre biler, er chassiset, balansen og styringen – faktorer som har gjort den legendarisk i over 36 år. Mens moderne biler har fått mer kraft, er det racingarven som har bygget legenden.
Selv om opplevelsen var fantastisk, returnerte jeg til min egen bil uten den frykten jeg hadde forventet. Jeg har krysset av for en stor drøm, men jeg forlot kjøringen med en blanding av følelser – kanskje andre M3-modeller er mer morsomme. For nå har jeg fått opplevelsen, og det er nok for meg.
E30 M3 er ikke bare en bil; den representerer en epoke i motorsportens historie. Dens kombinasjon av design, ytelse og racingarv har satt standarden for hva som definerer en ikonisk bil. Personlig har jeg fått bekreftet manges oppfatning – E30 M3 er et vindu tilbake til bilens storhetstid, men det er ikke nødvendigvis den eneste toppopplevelsen.
