Tegningene Piëch lagde på togturen, illustrerte en 18-sylindret motor designet for å oppnå de ambisiøse målene. Italdesigns Giorgetto Giugiaro fikk oppgaven med å skape en bil som kunne bære disse spesifikasjonene. Resultatet var EB 118, presentert på bilutstillingen i Paris i 1998. Den frontmotoriserte bilen hyllet Type 57CS Atlantic, men med 547 hestekrefter nådde den ikke helt opp til Piëchs mål.
Året etter ble EB 218 avslørt – en videreutviklet, firedørs luksusversjon. Til tross for at den beholdt den samme W18-motoren, ble den plassert i midten av bilen ved avdukingen av EB 18/3 Chiron i 1999. Fabrizio Giugiaro tilpasset designet for å romme den kraftige motoren.
I oktober 1999 dukket det opp enda en iterasjon, EB 18/4-konseptet, nå designet av Jozef Kaban. Den ble navngitt etter testføreren Pierre Veyron. Den opprinnelige W18-motoren ble kort tid etter erstattet med en mer håndterbar og turboladet W16-motor. Med denne endringen, samt fire turboer, nådde Bugatti endelig de opprinnelige kravene.
Bugatti Veyron gikk fra en idé født på en togtur til en realitet, med konseptbiler som EB 118 og EB 218 som milepæler på veien. Den endelige Veyron, drevet av en W16, traff alle målene og overgikk forventningene, og satte en ny standard for ytelse og luksus.
