Tesla opplevde sin første nedgang i salg, men nådde likevel en markedsverdi på én billion dollar. Koreanske merkevarer satte rekorder, mens kinesiske BYD ble en ny trussel for etablerte selskaper. General Motors klarte endelig å øke produksjonen av elbiler, mens Ford beveget seg mot rimelige elbiler og ladehybrider. Toyota styrket sin posisjon som verdens største bilprodusent takket være sin satsing på hybrider.
Med Donald Trumps gjenvalg oppsto ny usikkerhet i bransjen. Nye handelsavtaler og miljøreguleringer kan drastisk påvirke bilprodusentene. Mange konsumenter kjøpte nye elbiler av frykt for at føderal støtte skulle forsvinne.
Volkswagen samarbeidet med Rivian for å utvikle fremtidige elbiler, samtidig som Rivian sikret seg et føderalt lån for å utvide produksjonen i USA. Nissan planla å fusjonere med Honda, men avtalen ble avblåst i 2025. Kinesiske produsenter som BYD utfordrer vestlige merker, og det er naivt å tro at man kan hindre kinesisk ekspansjon, som skjedde med japanske og koreanske biler tidligere.
Forbrukernes preferanser vil styre markedet videre. For bilprodusentene betyr det å tilpasse seg raskt for å tiltrekke seg kunder. Nye elbilmodeller vil fortsette å komme, og hybrider vil trolig øke i popularitet. Når alt kommer til alt, er det på bransjens skuldre å navigere gjennom disse utfordringene.
2025 tegner seg til å bli et år med store endringer og utfordringer i bilindustrien. Politisk ustabilitet og nye markedsdynamikker krever at bilprodusentene tilpasser seg raskt for å møte forbrukernes skiftende forventninger og trusler fra nye aktører som kinesiske BYD.
