På racerbanen møter elbiler betydelige utfordringer. De er tunge, og rekkevidden er begrenset før batteriet må lades – en tidkrevende prosess som krever høyeffektive ladestasjoner. Mange har foreslått hydrogenbrenselceller som en løsning, der brenselcellene leverer strøm til motorene: Med en hydrogentank får du lettere biler og raske pitstop. Problemet? Brenselcellene blir ikke varme nok, noe som gjør det vanskelig å kvitte seg med overskuddsvarmen.
I motorsport vurderes nå hydrogenforbrenningsmotorer som et bedre alternativ, ettersom disse motorene kjører varmere og dermed gjør varmehåndteringen enklere. Toyota har testet GR Yaris og GR Corolla på 24-timersløp, mens Alpine har utviklet en V6-motor for sitt Alpenglow-konsept, som kan passe inn i Le Mans. Hydrogenforbrenningsmotoren fungerer ved å omdanne brensel til energi gjennom eksplosjoner, i stedet for elektrokjemiske reaksjoner, hvor store deler av varmen ledes direkte ut gjennom eksosen.
Brenselceller er fortsatt et lovende alternativ for veitransport, særlig for lastebiler og varebiler, på grunn av deres høye effektivitet ved lav effekt. Hvis hydrogen som drivstoff blir mer utbredt, kan tilgjengeligheten nær racerbaner også øke. Forbrenningsmotorer for hydrogen trenger modifikasjoner, men disse er ikke kompliserte. Dessuten er hydrogenbeholdere lettere enn batteripakker, noe som bidrar til et kjøretøy som minner om dagens biler.
Hydrogenbiler byr også på en lydopplevelse som bensinmotorer, i motsetning til den høyfrekvente lyden fra elbiler – noe som vil glede både sjåfører og fans.
Hydrogenforbrenningsmotorer kan være en mer effektiv løsning enn brenselceller for motorsport, mens brenselceller fortsatt er lovende for veitransport. Med lett vekt og en tiltalende lyd kan hydrogenforbrenningsmotorer vekke interesse blant bilentusiaster.
